Hva er vel viktigere enn boblende latter?

Barnekultur og den estetiske og symbolske dimensjon

Barn kommuniserer med handling og lek, her og nå. Det er action, det er fiksjon og det er gøy. Barnekulturen skaper øyeblikkets kulturelle virkelighet med de estetiske uttrykksformer barn besitter og utvikler. Det er unikt og grunnleggende for barnekulturen, sier Beth Juncker.

Den danske barnekulturprofessoren har blant annet forsket på barneteater – hva barneteater betyr for barn, og hva barn betyr for barneteater. Hun understreker at profesjonelt barneteater ikke er for amatører, og verken skal gjøre barn friskere, mer demokratiske eller tolerante, ei heller bidra til skolens formelle utdanning eller lære barn om kunst.

Gjør stillheten støyende
- Hensikten er å få latteren til å boble, taket til å løfte seg, tårer sprute og gjøre stillheten støyende. Da får den betydning for barnas liv. Om forestillingen derimot ikke gir mening her og nå, om publikum kjedes med politisk korrekte budskap og gode verdier, så vil den aldri kunne bli en del av deres liv etterpå. De kommer ikke til å fortelle noen om det, de blir ikke inspirert, de vil ikke bruke det i sin identitetsbygging. De kommer til å glemme det.

Juncker er opptatt av barns kulturelle virkelighet, og påpeker at det går et klart skille mellom barns kulturelle og sosiale virkelighet.

- Den sosiale virkeligheten bare er, kulturell virkelighet må man skape og opprettholde selv, påpekte hun nylig da hun holdt et innlegg under det nordisk-baltiske kreativitetsforumet ”Kreativitet forandrer verden” utenfor den estiske hovedstaden Tallinn.

Estetisk-symbolske transformasjoner
- Barn leker og finner på hver eneste dag, de praktiserer en estetisk-symbolsk dimensjon og forholder seg hele tiden til transformasjoner. Et barn kan være hva det spiser, et dyr eller kanskje en helt. Men det er aldri virkelig.

Den kulturelle virkeligheten er bare til stede som en fjerde dimensjon som oppstår mens barnet løper, hopper, husker, synger, leker, lytter, snakker og ler. Det er en måte å leve på som er knyttet til øyeblikket, her og nå, og det er alfa og omega for barnekulturen. Når de stopper å leke, lese, lytte… så forsvinner den.

- Denne fjerde, estetisk-symbolske dimensjonen oppstår ikke av seg selv. For å skape den trenger man en hel rekke av kulturelle uttrykk, mønstre og erfaringer, som rim og rytmer, bevegelse, figurer, ord og fortellinger, narrative, metriske og lekende mønstre. Estetiske verktøy fra kunsten.

Profesjonell kunst for barn har derfor en viktig oppgave. Den skal bevare og formidle kulturelle uttrykksformer, påkalle den boblende latter og inspirere barn slik at deres estetiske kompetanse kan vokse, utvikles og forvandles – og praktiseres.

Beth Juncker er professor i barnekultur ved Det informasjonsvitenskapelige akademi (IVA) i København. Hun er en ettertraktet foredragsholder og er leder for barnekulturforskere i Norden og for prosjektet ”Barn & kultur i det 21. århundre - hva vet vi?”

Les mer om Beth Juncker på IVAs nettsider.


Beth Juncker er professor i barnekultur ved IVA i København.

Beth Juncker er professor i barnekultur ved IVA i København.

Foto: Ellen Stokland