FKS anbefaler tre nye ferdigheter

Innspill til evaluering av Kunnskapsløftet

FKS anbefaler tre nye grunnleggende ferdigheter for å sikre at alle elever kan utvikle seg i tråd med visjonene den generelle delen av læreplanen. 

- Kunnskapsløftet kan ha bidratt til et mer instrumentelt, ensidig teoretisk og lite fremtidsrettet kunnskapssyn. Et for stort fokus på et fåtall snevre og unyanserte grunnleggende ferdigheter og overdrevent fokus på PISAs kvantifiserende, teoretiske målinger har bidratt til dette, skriver FKS i sitt innspill til Kunnskapsdepartementets kommende stortingsmelding og evaluering av Kunnskapsløftet. 

- Teoretisk kunnskap og de gjeldende grunnleggende ferdighetene har sin selvfølgelig plass i norsk utdanning, men dette ikke er tilstrekkelig for å sikre en utdanning som forbereder dagens barn og unge på voksenlivet i et velfungerende, mangfoldig og demokratisk samfunn, skriver FKS videre.

Visjonene finnes 

Hovedanbefalingen i innspillet er at den generelle delen i læreplanen løftes frem og gis den prioritet og vekting som er nødvendig for å sikre en skole der alle barn får realisert sine potensialer. Det er her visjonene er beskrevet.

- Formuleringene i den generelle delen om det meningssøkende menneske, det skapende menneske, det arbeidende menneske, det allmenndannede menneske, det samarbeidende menneske, det miljøbevisste menneske og det integrerte menneske ivaretar i stor grad FKS’ overordnete visjoner for norsk utdanning. Men de grunnleggende ferdighetene har overskygget visjonene som altså faktisk ligger til grunn også for Kunnskapsløftet.

Tre nye ferdigheter

Inspirert av EUs nøkkelkompetanser for livslang læring - de såkalte Lisboa-kompetansene - og med et ønske om at målene i den generelle delen settes om i praksis i norsk skole, har FKS formulert og anbefaler tre nye grunnleggende ferdigheter:

  • å kunne uttrykke seg praktisk-estetisk
  • å kunne gjøre ideer om til handling
  • å kunne samarbeide

Samtidig uttrykker FKS skepsis til slike forenklede formuleringer:
- Det finnes viktige mål for utdanningen som det kan være vanskelig og kanskje umulig å nedfelle i instrumentelle formuleringer av ferdigheter. Det må også rettes oppmerksomhet mot det som vanskelig kan måles, og slett ikke telles, mot det som modnes over tid og som gjør oss til mennesker, ikke maskiner.

- Visjonene er allerede der, det gjelder bare å få resten av læreplanen til å følge dem opp slik at de kan settes ut i praksis. Ideene i den generelle delen må gjøres om til handling.


Ill.: Fra Tæsjern på Grønland på Dramatikkens hus.

Ill.: Fra Tæsjern på Grønland på Dramatikkens hus.

Foto: Ellen Stokland