Fritidstilbud utfordrer kunstfagenes legitimitet

Jubileumskonferansen: Ellen Stoklands betraktninger

Vi jubler for kulturskoletimen, men hva gjør nok et frivillig fritidstilbud i kunst og kultur med kunstfagenes legitimitet som undervisningsfag i skolen? Det bekymrer meg. Når kulturtilbudet styrkes etter skoletid, så når det ikke lenger alle. 

I disse dager er det 20 år siden entusiastiske kunstfaglærere fra ulike disipliner slo sine pjalter i hop og dannet Fellesrådet for kunstfagene i skolen. Til tross for store ulikheter, mente landslagene for musikk, forming, drama og dans at de kunne få til mye mer om de sto sammen.

Jubilanten er ennå ung og full av pågangsmot – helt uovervinnelig, som seg hør og bør en 20-åring. Og, hun er mer enn klar for å jobbe hardt og allsidig i selskap med gode venner, familie og meningsfeller for å styrke kunstfagene og bidra til at alle barn og unge skal få mulighet til å utvikle sine skapende og kreative evner.

20 år med kunstfag

Mye er oppnådd i løpet av de siste 20 år – vi har fått Den kulturelle skolesekken, en styrket kulturskole og en kulturlov. Mange videregående skoler tilbyr kunstfaglig utdanning, og snart får alle barn tilbud om en kulturskoletime.

Men noen dans på roser har det ikke vært. For mange i Norge ser ut til å tro at kunst og kultur bare er koselig, men ikke særlig viktig - for å låne en observasjon utenfra fra professor Anne Bamford.

Viktig er det som kan måles i PISA og nasjonale prøver. Kunnskapsløftets instrumentelle kunnskapssyn har bredt om seg, kunstfagene er ute av den obligatoriske lærerutdanningen og i skolen er fagene svekket.

Utdanningspolitikken må skifte spor

Jubileumskonferansen til FKS var et bidrag til å forsøke å skyve utviklingen over i et litt annet spor. Et spor der hele mennesket med alle dets kvaliteter, potensialer og evner settes i fokus.

Vi håper også at konferansens budskap når langt utover Litteraturhusets fire vegger, sniker seg inn i maktens korridorer, og kanskje gir et bittelite utslag på den utdanningspolitikk som i disse dager utvikles og som blant annet skal presenteres i form av en stortingsmelding til våren.

Det er mange utfordringer å gripe fatt i, som vi allerede har grepet, og noen som vi kanskje bør gripe litt annerledes an.

Mye er veldig bra i Norge, det er viktig å huske på det. Andre land ser til oss og lar seg inspirere. Skolesekken, kulturskolen, en lang rekke kulturelle fritidsaktiviteter i privat og offentlig regi over det ganske land. Det sørger for et svært godt kulturtilbud til mange barn og unge. Det har professor Anne Bamford også dokumentert.

Men dette skjer parallelt med at kunstfagenes plass i skolen og i lærerutdanningene svekkes. Lærerutdanningene krever ikke lenger kunstfag, og flere steder bygger lærerutdanningene ned tilbudet i kunstfag. Det er de såkalte basisfagene som gjelder. Da Bamford la frem sin rapport i våres, lanserte departementet en kampanje for matematikk – hvorfor sette disse fagene opp mot hverandre? De utfyller jo hverandre. Nok et uttrykk for Bamfords observasjon om at kunst og kultur er koselig, men ikke særlig viktig i Norge?

Fritidstilbud når ikke alle barn

Nylig uttrykte kunnskapsminister Kristin Halvorsen at barn og unge kanskje ikke fikk utviklet de praktisk-estetiske ferdighetene sine fullt ut. Og vi fikk kulturskoletimen i SFO, og vi jubler.

Men hva gjør nok et frivillig fritidstilbud i kunst og kultur med kunstfagenes legitimitet som undervisningsfag i skolen? Det bekymrer meg. Når kulturtilbudet styrkes etter skoletid, så når det ikke lenger alle. Erfaringer viser at det er de samme barna som allerede benytter seg av kulturtilbud, som vil benytte seg av det økte tilbudet på fritiden.

Anne Bamford sa det på sin kartleggingsreise rundt i Norge. Kunstfagene må være i skolen, på timeplanen, for det er bare der den treffer absolutt alle barn.
Etter skoletid skapes et klasseskille mellom dem som er med og de som ikke er det. Undersøkelser Creativity, Culture & Education har gjennomført, viser at den ene viktigste faktoren for hvilke barn som deltar i et godt kulturtilbud er foreldrenes utdanningsnivå. Ikke spesielt overraskende, men jeg synes det er bekymringsfullt. 

Meningssøkende, skapende, integrerte...

Det skulle være unødvendig å gjenta det, men kunstfagene hører ikke hjemme som pynt på en kake, som kos etter skoletid eller som avbrekk fra annen viktigere læring i klasserommet. Kunstfagene er like viktige som andre fag. De er ikke viktigere enn matematikk, men matematikk er faktisk heller ikke viktigere enn kunstfagene. Det er helheten som skaper det integrerte, demokratiske og kreative mennesket.

FKS vil ha en skole med et kunnskapssyn som til fulle verdsetter og utvikler meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannede, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte mennesker. Slik beskriver den generelle delen av læreplanen målene for norsk utdanning. Vi synes det er gode mål og anbefaler at de styrkes i vårt innspill til evalueringen av Kunnskapsløftet.

Utfordringen fremover for jubilanten FKS blir å fortsette å arbeide for kunstfagenes plass i skolen. Konferansen ”Kunstfagene gjør skolen levende” viste en rekke gode eksempler på hvordan det kan gjøres. Det var inspirerende. Den presenterte også forskning, rettigheter og kunnskapsutvikling fra inn- og utland. Også det inspirerende. Konferansen viste videre ung skaperkraft og kreativitet. Det er mye mer enn inspirerende. Og, ikke minst, rundt 100 mennesker var samlet til konferanse og bursdagsfest for å feire kunstfagene. Alt dette inspirerer.


Ellen Stokland, daglig leder i FKS

Ellen Stokland, daglig leder i FKS

Sjur Stølen